DWG-figurer

Fig. 34

Målsetting av takstol

Fig. 41

Forbindelse ved raft mellom overgurt og undergurt med hullplater av stål

Fig. 42

Forbindelse ved raft mellom overgurt og undergurt med tømmerforbindere og bolter med underlagsskiver

Tabell 42

Minste kant- og endeavstander

Forbindelser med tømmerforbindere og bolter

Fig. 51

Møneforbindelse med hullplater av stål

Fig. 52

Møneforbindelse med lask av bord eller kryssfiner

Eksempel på ensidig lask

Fig. 62

Skjøting av undergurt med hullplater av stål med spiker

Fig. 63

Skjøting av undergurt med lask, tømmerforbindere og bolter med underlagsskiver

Fig. 52

Legging av undertaksbelegg på taktro

Fig. 542 a

Rullprodukt lagt parallelt med sperrene

Fig. 543

Rullprodukt lagt på tvers av sperrene

Fig. 642

Legging av kombinert undertak og vindsperre av kartong

Legging parallelt med taksperrer. Prinsippet gjelder også for legging av rullprodukter.

Fig. 643

Legging av kombinert undertak og vindsperre av rullprodukt

Legging på tvers av taksperrer. Prinsippet gjelder også for legging av kartong.

Fig. 8 a

Eksempel på rørgjennomføring med fleksibel gummikappe

Løsningen må utføres slik at det ikke kan bli stående vann mot omleggsskjøten.

Fig. 8 d

Gjennomføringsmansjett av takfolie

Mansjetten klebes mot skorstein/ventilasjonskasse og undertak. Mansjett for tetting rundt gjennomføring passer for undertak av både plater og rullprodukter.

Fig. 331 a–c

Balkongbjelke innspent på langvegg parallelt med golvbjelkene

a. Snitt gjennom vegg

b. Feste av balkongbjelker til golvbjelker ved yttervegg

c. Feste av balkongbjelker til golvbjelker ved enden av innspenning

Fig. 341 a

Feste av balkongbjelker på tvers av golvbjelker av heltre (på gavlvegg)

Fig. 363

Tetting rundt balkongbjelker. Yttervegg med vindsperre av rullprodukt

Fig. 43

Løse tremmer lagt oppå tett balkonggolv. Tremmene beskytter belegget.

Fig. 64

Massivtreelement med tilleggskonstruksjon på over- og undersiden

Luftlydisolasjon: R = 58–60 dB, C = -2 dB

Trinnlydisolasjon: L = 53–51 dB, C = +5 dB

Fig. 65 a

Etasjeskiller med bærevegger i massivtre

Fig. 65 b

Etasjeskiller med flankerende vegger i bindingsverk

Fig. 72

Eksempel på rørføring som tilhører underliggende rom, montert i hulrom under massivtreelementet.

Fig. 73

Eksempel på avløpsrør som tilhører overliggende rom, montert i hulrom over massivtreelementet.

Fig. 41

Etasjeskiller mot det fri, med stubbeloft av panel eller plater

Løsningen er tilpasset montering fra oversiden.

Fig. 42

Etasjeskiller mot det fri, tilslutning til grunnmur

Løsningen er tilpasset montering fra oversiden.

Fig. 521

Tilslutning mellom etasjeskiller og yttervegg av tre

Fig. 522

Etasjeskiller med god lydisolering

Fig. 53

Eksempel på tilslutning mellom etasjeskiller og yttervegg/kjellervegg

Fig. 54

Tetting over innvendig kjellervegg

Fig. 55

Tilslutning mellom etasjeskiller ved yttervegg og varmeisolert takkonstruksjon. Løsning med et løst takutstikk

Fig. 61

Etasjeskiller mot kaldt loft

Fig. 62

Tilslutning mellom yttervegg, tak og etasjeskiller mot kaldt loft

Fig. 235

Inntrukket dampsperre

Installasjoner kan monteres skjult uten at dampsperra gjennomhulles. Løsningen forutsetter normal luftfuktighet i innelufta.

Fig. 354

Eksempel på yttervegg med konveksjonssperre mellom isolasjonssjiktene

Fig. 362

Dekke av betong mot bindingsverk av tre

Fig. 72 b

Eksempel på utførelse av hjørne

Fig. 74 a

Tilslutning mot betonggolv med kapillærbrytende og lufttettende svillelist. Bunnsvilla forankres ved fastskyting, med slagplugg e.l.

Fig. 74 b

Tilslutning mellom ikke-bærende innervegg og etasjeskiller med golvbjelker parallelt med veggplanet

Fig. 75 a

Eksempel på tilslutning mot etasjeskiller eller takkonstruksjon av tre

Løsning uten taklister og med kledning av gipsplater der platene ikke festes nærmere enn ca. 300 mm fra overgangen vegg/tak

Fig. 75 b

Eksempel på tilslutning mot etasjeskiller eller takkonstruksjon av tre

For å unngå synlige sprekkdannelser bør man ikke feste taklister i veggdelen.

Fig. 75 c

Eksempel på tilslutning mot betongdekke

Fig. 76

Eksempler på tilslutning mellom innervegg og yttervegg av tre. Blant annet av hensyn til lydisolering bør fugen være lufttett mellom lukkede rom.

Fig. 632

Eksempel på utforming av takfot ved kaldt, ikke luftet loftsrom

Det dampåpne undertaket er ført rundt takfoten og er klemt med omlegg med vindsperra på ytterveggen.

Fig. 65

Eksempel på overgang mellom tak med kaldt, ikke luftet loft og høyere vegg av bindingsverk.

Lufting skjer gjennom luftespalten mellom taktekning og undertak, og ut mellom beslaget og taktekningen.

Fig. 73

Eksempel på overgang mellom yttervegg og tak med takstoler og kaldt, luftet loftsrom.

For å unngå inntrenging av kaldt luft i isolasjonen bør vindavlederne rekke så langt innover på loftet at den horisontale avstanden fra der lufta trenger inn på loftet og ned til isolasjonen er minst 200 mm. Luftespaltene i takfoten bør være i hele bygningens lengde og plassert lengst mulig fra ytterveggen.

Fig. 76

Eksempel på overgang mellom kaldt loft og høyere vegg av bindingsverk.

For kaldt, luftet loft forutsetter løsningen veggventiler som vist på figuren.

Fig. 421

Plassering av innvendig sperresjikt i takkonstruksjoner med prefabrikkerte A-takstoler. Dersom overgurten må fôres ned for å få plass til all varmeisolasjonen, kan deler av isolasjonen plasseres i kneveggen.

Fig. 43

Plassering av sperresjikt i takkonstruksjoner med taksperrer og ikke-bærende knevegger

Fig. 622 a

Eksempel på takutstikk for tak av A-takstoler med raftehøyde. Undertakets vindsperresjikt er ført rundt utstikket og er klemt i omlegg med ytterveggens vindsperre.

Fig. 622 b

Eksempel på takutstikk for tak av taksperrer. Figuren viser overgangen mellom plateundertak og vindsperre i takutstikket. Vindtetting av overgangen kan sikres ved å teipe vindsperra i underkanten av plateundertak. I tillegg kan brukes tettemasse som vist i figuren. Teipen må ha dokumenterte egenskaper for bruk til formålet.

Fig. 623

Takstolene er avsluttet på innsiden av et kantbord slik at det blir en kontinuerlig, tett overgang mellom vindsperra i taket og vindsperra i veggen. Luftespalteåpning kan lages gjennom takutstikket eller mellom forkantbord og utklosset takrenne.

Fig. 64

Møneløsning med lufttett forbindelse mellom undertak i de to takflatene, med åpning under mønebordet

Fig. 31

Utsparing for takoppbygg på takflata i sperretak

Sperrene er vist med påfôring for å få plass til forskriftsmessig/tilstrekkelig isolasjonstykkelse.

Fig. 32 a

Utsparing for takoppbygg i tak med takstoler

Mønebjelken henges inn på doble (eller flerdoble) takstoler inntil utsparingen i henhold til beregningene.

Fig. 33

Utsparing i åstak

Åser som kappes, må ha opplegg ved utsparingen.

Fig 4 a

Saltaksark med arkstoler på takstoltak

Fig. 4 b

Saltaksark med sperretak og mønebjelke

Fig. 5 a–c

Eksempler på takopplett

a. med sperretak lagt opp på mønebjelke og yttervegg

b. med sperretak lagt på utvekslingsbjelker

c. med åstak med åsklosser som hindrer at åsene velter

Fig. 6

Trekantark i sperretak

Takflatene må ha platekledning, slik at kreftene fra arken kan tas opp som horisontalkrefter i hovedtaket.

Fig. 72

Kontinuerlig luftespalte fra taket i opplettet og over i hovedtaket

Fig. 73 a

Lufting av takflater mot vinkelrenne på tak med bærende taktro og separat vindsperre og undertak. Vindsperra under vinkelrenna må være tett.

Fig. 73 b

Vinkelrenne i tak med kombinert undertak og vindsperre

For å bedre luftingen under rennen benyttes det minst 36 mm tykke sløyfer.

Fig. 362

Eksempel på tetning i overgangen mellom himling og vegg

Fig. 412 a

Utbedring av eldre bjelkelag med stubbeloft. Ny himling i lydbøyler under eksisterende bjelkelag

Fig. 412 b

Utbedring av nyere bjelkelag. Ny himling i lydbøyler under eksisterende bjelkelag der panel eller himlingsplate er beholdt

Fig. 42 c

Utbedring med lydbøyle, der ny himling er montert etter at eksisterende panel eller himlingsplate er fjernet

Fig. 42 d

Utbedring med akustikkprofil, der ny himling er montert etter at eksisterende panel eller himlingsplate er fjernet

Fig. 514 a

Eksempel på utbedring med separate himlingsbjelker, hvor eksisterende stubbeloft og stubbeloftsleire er beholdt

Fig. 514 b

Eksempel på utbedring med separate himlingsbjelker, hvor eksisterende himling er fjernet

Fig. 62 a

Flateelastisk sjikt lagt på nytt spaltegulv / slissede sponplater

Fig. 62 b

Flateelastisk sjikt lagt på eksisterende gulv

Fig. 72 a

Linjeelastisk gulv med overliggende platelag

Fig. 72 b

Punktelastisk gulv med tilfarere lagt på eksisterende gulv

Fig. 82

Utbedring hvor platelag eller gulvbord i eksisterende gulv er fjernet

Fig. 83

Utbedring hvor platelag eller gulvbord er beholdt i eksisterende gulv

Fig. 35 a

Eksempel på tilslutning mellom ikke-bærende skillevegg og støpt gulv på grunnen. Før støp må det legges beskyttelsessjikt for å unngå skade i fuktsperre/radonmembran. Betongplata kan støpes med et skillebord som fjernes etterpå. Fugen i betongplata isoleres med mineralull og tettes med fugemasse eller svillelist i toppen, og må være gjennomgående helt ut til ytterkanten av fundamentet for ytterveggene.

Fig. 35 b

Eksempel på tilslutning mellom bærende skillevegg og støpt gulv på grunnen. Betongplata avsluttes på hver side av fundamentet. Alternativt kan det benyttes lette flytende gulv som avsluttes mot fundamentet på samme måte.

Fig. 35 c

Eksempel på tilslutning mellom bærende skillevegg og støpt gulv på grunnen. Kantforsterket betongplate brytes med fuge midt under skilleveggen.

Fig. 36

Eksempel på isolert gulv på grunnen (plate på mark) med isolert ringmurselement. Det er viktig at det ikke blir kontakt mellom betongplata og betongen i ringmurselementet. Ringmuren kan da støpes kontinuerlig forbi skillene mellom boenhetene.

Fig. 37 a

Eksempel på veggkryss mellom skillevegg av tre og yttervegg med horisontal trekledning uten plan bakside

Fig. 37 b

Eksempel på veggkryss mellom skillevegg av tre og yttervegg med tømmermannskledning (stående trekledning med over- og underligger)

Fig. 37 c

Eksempel på tilslutning ved yttervegger som ligger forskjøvet. Hulrommet fylles med lett mineralull i det området av skilleveggen som går over fra innervegg til yttervegg.

Fig. 38 a

Eksempel på løsning der gulvplata er ført inn mot hulrommet i skilleveggen med opplegg på ekstra bjelke inne i veggen

Fig. 38 b

Eksempel på løsning med opplegg av bjelkelaget på hver del av skilleveggen

Fig. 38 c

Eksempel på tilslutning mellom bærende leilighetsskillevegg og etasjeskiller mellom boenheter. Det viste eksemplet kan være aktuelt mot utleieenhet i en underetasje.

Fig. 39

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av bindingsverk og isolert yttertak med vanlige taksperrer og tekning av takstein

Fig. 43

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av mur og støpt gulv på grunnen. Ved skilleveggen må betongplata ha fuger for å hindre lydoverføring. Man må sørge for at fugen ikke blir fylt med mørtel eller annet når veggen mures. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 44

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av mur og yttervegg av tre

Lydisolasjonen er helt avhengig av lufttette fuger mellom murverk og tre. For å hindre flammespredning bak panelet bør det legges inn flammesperre av vertikale lekter som sperrer hulrommet sideveis. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 45

Eksempel på tilslutning mellom etasjeskiller av tre og murt vegg. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 46

Eksempel på tilslutning mellom skillevegg av mur og sperretak med isolering i takplanet. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.

Fig. 52

Eksempel på fugetetning mellom skillevegg av mur og yttervegg av tre. Tilslutningen blir tilsvarende ved skillevegg av betong.